Sjømatnæringen

Fiskeri er det eldste livsgrunnlaget i Norge. Vi har alltid levd på de naturgitte gavene havet har gitt oss. De siste årene har petroleum vært Norges viktigste ressurs og har skapt rikdom og velstand for enkeltmennesker og nasjonen. Oljekrisen viste oss at den norske økonomien er for avhengig av oljen og at vi i fremtiden vil måtte se etter annet å leve av i Norge. Tiden er inne for å ruste opp Norges eldste næring. I fremtiden trenger vi flere ben å stå på. Da er vi avhengig av at vi forvalter fiskeressursene og havbruk på en bærekraftig, fremtidsrettet og trygg måte.

AUF mener at alle som jobber i norske farvann eller på norske havner skal jobbe under norske arbeids- og lønnsvilkår på lik linje med andre arbeidstakere. Ved å kreve at fisken leveres i land og bearbeides på fiskemottak i fylket hvor den er hentet opp sikrer man ikke bare tilstedeværelsen av fiskemottakene, men også arbeidsplasser og bosetting. Leveringsplikten styrker også kystflåten sin konkurranseevne, siden de ikke har noe annet valg enn å levere fisken sin til et mottak langs norskekysten.

Kvoter og konsesjoner er en god måte å sikre hvor mye fisk som fiskes i Norge og hvem som får lov å drive med fiskeri. Det er likevel en utfordring at disse per i dag ikke er tidsbegrenset. For å sikre at fellesskapet eier fiskeressursene og trygge fiskernes økonomiske sikkerhet og forutsigbarhet mener AUF at det bør innføres gradvis tilbakefall av kvoter over tid. For å sikre rekruttering mener AUF at en viss andel av tilbakefallene kvoter skal fordeles og være øremerket unge fiskere under 35 år som ikke allerede har kvoter. Mange fiskere selger kvotene sine for å sikre seg pensjon. AUF mener at salg av kvoter må stoppe og at fiskerne må sikres en rettferdig pensjon.

AUF vil:

  • At arbeidsmiljøloven og norske lønnsvilkår alltid skal følges i norske farvann og havner, uansett arbeidstaker
  • Omgjøre dagens tilbudsplikt til en reell leveringsplikt til hver landsdel
  • Opprettholde bearbeidingsplikten for å holde aktivitet i fiskemottakene
  • Bevare råfiskloven for å sikre råvarenes minstepris, og sikre at dette ikke bestemmes av kjøperen
  • At all fisk i det norske havet eies av det norske folk og skal forvaltes av staten på våre vegne
  • Innføre en gradvis tilbakekalling av kvoter
  • Tilby fiskere som skal pensjoneres å bytte inn sine kvoter mot en statlig pensjon
  • At kvoter skal falle tilbake til staten når en båt arves eller selges
  • Sette et makstall på antall kvoter per person
  • Innføre «generasjonskvoter» for å rekruttere unge fiskere
  • Forbedre deltakerloven og sette et tak for hvor stor andel utenlandske aktører kan eie av fiskefartøy
  • Utrede ordninger som kan gi mennesker bosatt i Norge uten norsk statsborgerskap rett til å drive med fiske med sikkert hjemfall
  • Innføre en ressursrente på trålere