Vedtatt av AUFs sentralstyre 7. desember 2018
Barnearbeid i gruver i Kongo. Slavelignende forhold på mursteinfabrikker i India. Lokalbefolkning Kambodsja som blir tvangsflyttet vekk fra jorda si fordi det skal bygges fabrikk på den. Miljøforkjempere i Latin-Amerika som blir drept fordi de protesterer mot vannforurensning. Eksemplene har alle til felles at de er konsekvenser av næringslivsaktører som ikke er seg sitt samfunnsansvar bevist.
Næringslivet kan være viktige bidragsytere til utvikling, men kun hvis virksomheten er ansvarlig. Verden over ser vi eksempler som de over på at næringsvirksomhet kommer i konflikt med både menneskerettigheter og miljø. Også norske selskap finner seg selv i slike konflikter, senest med Norsk Hydro i Brasil. Vi aksepterer ikke at jakten på profitt går ut over både menneskerettigheter og miljø.
De siste årene har flere land innført lovgivning som bidrar til at næringslivet får et mer lovregulert ansvar for menneskerettigheter i direkte i virksomheten og i leverandørkjeden. Dette inkluderer aktsomhetsloven i Frankrike og moderne slaveri-lovene i Storbritannia og Australia.
Utgangspunktet for flere av lovene er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). UNGP inneholder forventninger om at næringslivet respekterer menneskerettighetene og foretar aktsomhetsvurderinger. Utfordringen med disse prinsippene er imidlertid at de er nettopp veiledende, og ikke bindende. Konsekvensen av dette er at selskap som ikke forholder seg til disse prinsippene ikke blir straffet for det. Dette fører videre til at de selskapene som ønsker å gjøre gode aktsomhetsvurderinger ikke kan konkurrere på likt grunnlag. Vi risikerer at det straffer seg, iallfall på kort sikt, å være ansvarlig næringsliv.
Derfor mener AUF at Norge bør få vår egen nasjonale aktsomhetslov. En lov som gjør selskap ansvarlige for både forholdene i egen virksomhet, sine leverandørkjeder og hvordan de påvirker lokalmiljøet de opererer i.
AUF vil:
- At det nedsettes et ekspertutvalg med representanter fra relevante fagmiljø, fagbevegelse og sivilsamfunn som skal vurdere hvordan en norsk aktsomhetslov bør se ut
- At dette utvalget får et tydelig mandat til å se på helhetlige aktsomhetsvurderinger, for å legge grunnlaget for en bred og dyp lov.