Uttalelse: Internasjonal anerkjennelse og beskyttelse av klimafordrevne

Vedtatt av AUFs sentralstyre 10. januar 2019

Endringer i klima- og miljø er allerede en grunn til at mennesker er på flukt. I følge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) var det i 2016 25,3 millioner mennesker internt fordrevet på grunn av værrelaterte katastrofer. Hyppigheten av værrelaterte katastrofer øker i samsvar med klimaendringene, og et økende antall mennesker vil bli fordrevet.

Mennesker flykter på grunn av varierende og ofte sammensatte årsaker. Tallene fra IDMC omhandler bare ekstremvær, som storm og flom, men man antar at folk i økende grad flykter på grunn av mer permanente klima- og miljøendringer. Disse endringene inkluderer tørke, ekstremt regnfall, stigende havnivå og de varierende konsekvensene dette medfører. De som må flykte er ofte mennesker som lever av naturressurser og bor i utsatte områder. De fleste ender opp som internt fordrevne, mens andre må krysse landegrenser uten beskyttelse under internasjonale avtaler.

Mennesker som drives på flukt av klimaendringene er ikke inkludert i flyktningkonvensjonen. Ettersom de ikke blir forfulgt, har de ikke flyktningstatus. Klimafordrevne er i svært ulike situasjoner, hvor noen må flykte raskt, mens andre kan planlegge i større grad. Begrepet flyktning er derfor ikke dekkende for de ulike situasjonene.

AUF mener at å åpne Flyktningkonvensjonen for reforhandling ikke er en god løsning på problemet. I den internasjonale situasjonen vi befinner oss i akkurat nå, der migranter og flyktninger blir nektet adgang ved landegrenser og brukt som kasteballer mellom ulike stater, er det essensielt at Flyktningkonvensjonen får stå slik den er. Å åpne den for reforhandling vil potensielt føre til at land trekker seg fra konvensjonen fullstendig, eller at den blir forhandlet til en avtale med svakere beskyttelse for flyktninger.

Det finnes ikke én enkel løsning for mennesker som drives på flukt. Klimaendringer rammer ulikt på ulike områder, og behovene vil derfor variere avhengig av de lokale utfordringene. Mye kan gjøres regionalt da de fleste flykter internt; det er derfor viktig at stater tar ansvar. Frem til nå står disse menneskene uten økonomisk og sosial hjelp i situasjoner hvor hjemmene deres er ubeboelige. Behovet for løsninger på problemet er pressende for å redusere en allerede sterkt belastende overgang, og det internasjonale samfunnet må innse behovet for avtaler.

AUF mener:

• Norge må arbeide aktivt for internasjonal anerkjennelse av klimafordrevne
• Klimafordrevne må få beskyttelse gjennom internasjonale og regionale avtaler. Disse avtalene må gi muligheter, trygghet og rettigheter for mennesker som må flykte på grunn av klima- og miljøendringer
• Styrke lokal infrastruktur, nasjonale og internasjonale tiltak og miljømessig tilpasning for å sikre at mennesker kan bo i sine egne hjem så langt det lar seg gjøre
• Norge må gi økt finansiering og ressurser i form av klimafinansiering og bistand for å hjelpe klimafordrevne, og for å forebygge tap og skade