Okkupasjonen lar seg ikke skjule bak glitterfasaden

Glitter og glam, men også undertrykkelse og urettferdighet. Eurovisionfinalen i Israel er politisk. Med okkupasjonsstaten Israel som arrangør må også situasjonen til de okkuperte noen mil unna tåle lyskasterens lys.

Av Ina Rangønes Libak, leder AUF og Marta Hofsøy, internasjonal leder AUF.

Finalen i Eurovision Song Contest (ESC) avholdes 18. mai i Tel Aviv. Israel vil selvsagt gripe denne muligheten til å fremme sin propaganda om å være for mangfold og rettigheter, men nekter å snakke om situasjonen for palestinere som lever under okkupasjon bare få mil unna. Samme uke markeres al-Nakba, katastrofen og etableringen av staten Israel, som for 71 år siden sendte 700 000 palestinere på flukt fra sine hjem. Vi skulle gjerne ønske Eurovision ikke var politisk. Men feiringa generelt og årets finale spesielt, er blitt storpolitikk.

Eurovision er politisk. Vi må være politisk bevisst.

[1]

Når Israel får lov til å delta og er med, ville det vært en logisk brist om det ikke skulle være mulig for dem å vinne konkurransen og følgelig arrangere neste finale. Derfor er Netta en verdig vinner og det er en selvfølge at Israel skal stå som arrangør av den 64. utgaven av Eurovision Song Contest. Det har vi ingen behov for å utfordre. Men vi kan ikke la arrangementet Eurovision gå sin gang mens okkupasjonen skjer noen få mil unna konsertarenaen. Der mennesker lever i undertrykkelse og urettferdighet.

Når Israel arrangerer Eurovision er det naturlig at lyskasteren treffer mer enn akkurat det som skjer på scenen. Den må også treffe den inhumane okkupasjonen som det palestinske folket utsettes for. Det skylder vi de som hver dag lever i ufrihet.

[1][2]