Hopp til hovedinnhold

En seier for demokratiet!

Publisert

Lesetid: 2 minutter

Gratulerer den tunisiske kvartetten og ikke minst det tunisiske folk med fredsprisen. Dette er nok et bevis på at det er sivilsamfunn som bygger demokrati, sier Mani Hussaini. Fredag gav Nobelkomiteen Fredsprisen til den tunisiske daialogkvartetten, og vi har tatt en prat med ham som nominerte dem.

Fredag 9. oktober ble det klart at Fredsprisen for 2015 går til den tunisiske dialogkvartetten. Kvartetten, som består av fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie, har vært sentral i fredsprosessen og demokratibygging i Tunisia. De er en viktig grunn til at den arabiske våren har vært vellykket i landet. Utdelingen var overraskende, og de fleste av oss hadde liten kjennskap til hvem dialogkvartetten var.

Men det hadde ikke tidligere AUF-nestleder Åsmund Aukrust, som nå sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han var nemlig den som, sammen med Heikki Holmås (SV), nominerte dialogkvartetten til Nobelkomiteen. Derfor tok vi en liten prat med Åsmund om hva han mener om fredsprisen.

-Hva er din umiddelbare reaksjon på utdelingen?

Det er en veldig verdig og god pris. I Tunisia har den arabiske vår ført til demokrati. Det har ikke vært en enkel vei – og jeg er glad nobelkomiteen idag anerkjenner modige ledere som har skjønt at løsningen er samarbeid og demokrati.

– Hvorfor nominerte du akkurat de?

Jeg nominerte de fordi de har tatt modige valg og gitt demokrati til folket. I et Midtøsten i oppløsning er det ekstra viktig å ta vare på og hedre det som gir håp. Tunisia gir håp.

– Hva er det prisen kan lære oss om viktigheten av partssamarbeid i demokratiutbygging?

Det viser oss at veien til fred og demokrati bare kan gå gjennom sammarbeid og dialog.

– Gir dette håp for også resten av regionen?

Dette gir håp til alle unge i regionen som akkurat nå har det vanskeligere enn på mange år. Det er mulig å få demokrati. Det er mulig å ha ledere som velger en annen vei enn det vi har sett i resten av regionen.