Manis åpningstale på Utøya

AUFs leder Mani Hussaini sin åpningstale på Utøya 7.09.15

Kjære alle sammen

Kjære AUFere

Dere har aldri sett bedre ut.

I sola, på Utøya med bakken stappfull av AUFere.

Jeg har gleda meg lenge til å si dette:

Velkommen til AUFs sommerleir på Utøya.

I to år har vi vært på Gulsrud, hytta vår.

Det er godt å være hjemme igjen på Utøya.

I går hørte vi hva øya vår har betydd for folk, for AUF, for Norge –

ja til og med for verden.

Det er så sant som den kloke AUF-jenta sa i dokumentarfilmen fra 2011; AUFs hovedkvarter ligger ikke på Youngstorget.

Det ligger her. Det er dette som er vårt hjem.

Kjære AUFere.

I dag er vi med på noe som er større enn oss selv.

Både, som en del av en lang tradisjon – med å være på leir på Utøya

Og samtidig, er vi her for første gang siden terrorangrepet mot vår organisasjon og nasjon i 2011.

1. 1juli vil for alltid være en del av Utøyas historie.

Alt vi måtte gå gjennom. Alle de tunge dagene.

Men denne dagen vil også alltid være en del av Utøyas historie. Dagen hvor AUFs sommerleir igjen samlet seg på Utøya!

I går hørte vi mange historier om Utøya. De neste dagene vil vi høre mange flere.

Men de viktigste historiene er kanskje de som ennå ikke er fortalt. De som i framtida vil bli historier.

Linn Kristin beskriver i medlemsbladet vårt, Utøya som et sted der blomster gror.

Hun skriver;

«Noen av de vakreste er borte. Mange vokser fortsatt. De fleste har ennå ikke blitt sådd.»

Hun har så rett.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg har selv mine aller fineste minner fra sommerleir.

For det var på sommerleir jeg ble AUFer på ordentlig.

Fra min første sommerleir er det to ting jeg husker spesielt godt..

Det ene er at jeg var så stolt av å være med i arbeidsgjengen!

Jeg fikk til og med være på kjøkkenet.

Jeg var superfornøyd.

Helt til jeg fikk i oppdrag.. Å kutte løk. Til hvert eneste måltid. Hele sommerleiren. 50 kilo løk..

Det andre jeg husker er det jeg håper mange av dere opplever disse dagene:

Å kjenne på fellesskapet.

Å være del av noe stort.

Jeg husker bare jeg tenkte «Wow!» da jeg satt i bakken og hørte AUFere holde innlegg til statsministeren.

Og at jeg virkelig følte at her hører jeg til.

For det gjør vi – vi hører til.

Vårt oppdrag er stort, og det er viktig.

Derfor er vi sammen på sommerleir på øya vår.

For å få nye venner,

Kutte løk,

Sitte rundt leirbålet,

vinne og tape i fotball, og for å utvikle fremtidens politikk.

Kjære AUFere

Vi er her fordi vi skal redde verden!

Kjære venner.

Av og til møter jeg folk som sier ungdom i dag ikke bryr seg.

At vi har det for lett.

Noen bruker ord som dessertgenerasjonen om oss.

De som sier dét burde kommet hit og sett beviset på det motsatte.

Vi er her fordi vi bryr oss.

Vår generasjon står ovenfor store oppgaver.

Det er vi som må bekjempe den økende ungdomsledigheten Europa.

Det er vi som må kjempe mot rasisme og diskriminering.

Det er vi som må sikre mer rettferdig fordeling i en verden som aldri har hatt større forskjeller.

Og det er vår generasjon som må løse klimakrisa.

Vi er ingen dessertgenerasjon.

Vi er generasjonen med så store oppgaver, – at vi knapt har tid til å spise middag.

Jeg hører også noen som sier at ungdom er viktig fordi vi er «framtida».

Det er sant. Men vi er ikke bare framtida – vi er så mye mer.

Vi er her.

Her og nå.

Over hele verden ser vi at det er ungdom som er de modigste stemmene. Det er ungdom som forandrer.

Det viste Malala og jentene som sto opp mot Talibans terror.

Det viste de unge guttene og jentene som starta den arabiske vår i krav om demokrati.

Det viser ungdom i Europa som krever politisk handling når finanskrisa rammer og kaster hundretusener ut i fattigdom.

Verden er full av ungdom som vil og kan.

Og her på Utøya samles mange av oss.

Dere er over tusen bevis på det .

Vi vil og vi skal forandre!

Kjære AUFere

På våre sommerleire har løsninger på store verdensproblemer blitt meisla ut;

Vaksinasjonsprogram for alle verdens barn,

Målet om at Norge skal gi 1 % av landets totaløkonomi i bistand,

Et internasjonalt forbud mot klasevåpen.

Ideer som har blitt jobbet med her i bakken og rundt leirbålet.

I år vender vi igjen blikket ut i verden. Temaet for denne sommerleiren er internasjonal solidaritet.

For vår solidaritet kjenner ingen landegrenser.

Vi lever i en verden med ekstreme forskjeller.

AUF kan aldri godta at én milliard mennesker fortsatt lever i sult.

Når historien skal skrives, vil vi bli dømt på hva vi gjorde.

La kapitlene om sult og fattigdom bli kapitler om bedring for millioner av mennesker.

Og om innsatsen fra Utøya, fra AUF og fra Norge.

Norge kan gjøre en forskjell. Vi serverer i dag en rekke krav til Børge Brende, Erna Solberg og Siv Jensen.

Og ja, Siv. Du skal få dem helt gratis. Inklusiv moms.

For det første; En rettferdig verden er en likestilt verden.

Vi vil aldri se utvikling, hvis ikke menn og kvinner får de samme mulighetene til å leve verdige liv.

Mange steder i verden er den farligste dagen i en kvinnes liv, den dagen hun skal føde.

Millioner av kvinner dør fortsatt i barsel.

I dag er det mange unge jenter som hver eneste dag setter livene sine i fare, bare ved å gå på skolen.

Og når krig bryter ut og sultkatastrofer rammer, er det kvinner som rammes hardest.

Derfor sier vi høyt og tydelig fra bakken her på Utøya: Det er på tide med en feministisk utenrikspolitikk.

Vi må gå foran. Vi må ta opp likestillingsspørsmål i internasjonale fora.

Vi må bruke våre erfaringer og dele de med andre.

Det holder ikke å være sånn passe god på likestilling.

Det hjelper ikke å være helt middelmådig på kvinneretta bistand.

Vi kan ikke være litt opptatt av kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Vi må være best.

Vi må gå i front!

Sveriges utenriksminister Margot Wallström har lansert en feministisk utenrikspolitikk.

Spørsmålet er om Børge Brende er like modig.

Vi krever mer enn twitterkampanjer og fine taler.

Likestilling må være en del av all vår internasjonale politikk.

Kjære kamerater.

Denne helga er det akkurat 70 år sida atombombene over Hiroshima og Nagasaki.

I et lysglimt mistet rundt 100 000 mennesker livet.

Ti tusenvis av mennesker har fått livet ødelagt av senskader etter bomben.

Det var så massivt at det nesten ikke er til å tro.

Så lenge atomvåpen finnes, vil de alltid utgjøre en trussel mot hele menneskeheten.

Med noen tastetrykk kan mennesker gjøre uendelig store skader.

Alle sier de er for en verden uten atomvåpen. Spørsmålet er om vi noen gang når det målet, om ikke land som Norge er for et forbud.

Da Jonas var utenriksminister tok Norge på seg ledertrøya.

Nå drar Høyre og FrP i nødbremsen.

Derfor, kamerater, sender vi i dag et kraftfullt signal fra Utøya;

Vi krever at Norge går i front for et internasjonalt forbud

For det er nok!

Nok lidelse

Nok frykt

Og nok fiendskap.

Vi krever forbud mot atomvåpen nå.

Kamerater,

Utøya er ikke bare sted hvor vi snakker om internasjonal solidaritet.

Utøya er internasjonal solidaritet.

Derfor er jeg ekstra stolt av å ønske velkommen til våre internasjonale venner

Vi har i dag besøk fra:

Sverige

Uganda

Libanon

Palestina

Chile

Swaziland

Vest-Sahara

Georgia

Finland

Grønland

Hviterussland

Færøyene

Palestina

Danmark

Dear comrades.

We are so proud to have you here.

We are so proud to call you our sisters and brothers.

Even though our struggles are different from yours, we all share the same values of equality and solidarity.

Thank you for being here with us.

We value our friendship.

Kjære venner.

På søndag vender vi blikket hjem igjen.

Da skal vi sette i gang med valgkampen for alvor.

Og søndag kveld reiser dere hjem. Da er det sikkert en del som er litt slitne etter en del dager med litt for lite søvn.

MEN. Da er det ikke tid for å slappe av. For det da arbeidet begynner.

På mandag er det akkurat 5 uker til valgdagen.

Vi har 35 dager på oss på å farge Norge rødt.

Vi har ikke ett valg å vinne.

Vi har ett valg i hver kommune – og 19 fylker – å vinne.

Dette er et slag om hva slags Norge vi skal ha.

En stemme til Arbeiderpartiet skal være en stemme for et raust samfunn med plass til alle.

En stemme til Arbeiderpartiet skal være en stemme for et samfunn som gir ungdom like muligheter og en fremtid å tro på.

En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for flere helsesøstre, flere lærere, for mer og billigere buss og tog.

Og det er en tydelig og klar stemme mot privatisering,

og mot at skolen vår skal styres av kynisk markedsliberalisme,

og mot bestemor på anbud.

Og kjære alle sammen, den 14. september skal vi vinne!

Kjære kamerater.

For første gang på lenge stiger arbeidsledigheten i Norge

I Europa er allerede millioner arbeidsledige.

Vi veit hvor viktig arbeid er for at den enkelte skal kunne lykkes.

Samtidig veit vi at i tøffe tider, er det ungdom som rammes hardest.

Regjeringa ser at det skjer og stiller rett diagnose. Ja, selv de ser at ledigheten stiger.

Likevel velger de feil medisin.

At flere blir midlertidig ansatt, hjelper ikke hun som allerede sliter med å holde på jobben.

Skattekutt til de som tjener mest fra før, hjelper ikke han som ikke har en jobb å gå til.

Store taler om omstilling og konkurransekraft hjelper ikke hun som aldri blir innkalt til intervju.

Det krever handling.

Det krever politisk ansvar.

Derfor er kampen mot ungdomsledighet en av de viktigste sakene for arbeiderbevegelsen.

All ungdom må ha en jobb å gå til.

Derfor er det vår jobb nummer én!

Kjære venner.

Også om femti år skal AUFere på sommerleir sitte her i bakken.

De vil tenke tilbake på hvordan AUF i Hordaland for 50 år siden, arbeida for en egen Palestinsk stat.

De vil tenke tilbake på hvordan AUF i Troms kjempa for et oljefritt Nord-Norge.

De vil snakke om hvordan AUF i Oslo ville at kvinner og menn skal tjene like mye.

Men kjære AUFere. De skal ikke bare mimre om det.

De skal leve i det.

Om 50 år skal de som samles her leve i et likestilt samfunn hvor kvinner og menn tjener like mye, hvor Norge var med å løse klimakrisa, og Palestinerne vil endelig ha fått sin egen stat.

Vi kan ikke ha mindre ambisjoner enn det.

De som kommer etter oss vil ha nye kamper å kjempe, men de vil se til oss for inspirasjon.

Om 50 år sitter kanskje barnebarna deres her og snakker sammen.

Om den gang bestemor Julia var leder i AUF i Rogaland, ble kjent nåværende generalsekretær i FN, Ina Libak.

Om onkel Mats som fant kjærligheten på Utøya.

Og bestefar Erlend som etter å ha vært på Utøya bestemte seg for at han skulle bli lærer fordi kunnskap forandrer menneskers liv.

Husk det;

Vi er ikke de første AUFerne som er her på leir.

Og heldigvis er vi heller ikke de siste.

Generasjoner av unge sosialdemokrater skal samles her etter oss.

Derfor er det vi gjør i dag så viktig.

(PUST. DRIKK)

Kjære alle sammen.

Veien hit har vært lang og det er mange som skal takkes.

Takk til alle som har bidratt for å gjøre dette mulig

Takk til modige AUFere som tok vanskelig beslutninger. Eskil, Åsmund, Marianne, Tonje, Mari.

Takk til Utøyaveteranene som har stått på og rusta opp øya vår

Takk til alle som har vært her på dugnad, klipt gress, malt og snekra

Og sist men ikke minst; Takk til folk rundt omkring i Norge som har støttet oss, samlet inn penger og som har forstått hvor viktig dette er for oss.

Takken fra oss alle ser dere her i dag;

Vi er her.

På sommerleir.

På Utøya.

Vi har kommet hjem.

*

Kjære AUFere,

I går sang Mikael Wiehe om røstene som kjemper for frihet og rettferdighet.

Om røstene som aldri kan kjempes ned.

Kjære venner.

Mikael Wiehe synger sanger om AUFere på sommerleir.

Dere er de nye stemme som skal synge.

Jeg gleder meg til å være med i koret.

Hjertelig velkommen til sommerleir.