– Det er sjokkerende at utenriksministeren så tydelig bryter ut av det humanitære initiativet – et initiativ som Norge i sin tid var med på å starte, sier AUF-nestleder Emilie Bersaas.
Akkurat nå er FNs førstekomite og medlemslandene samlet for å diskutere nedrustning og internasjonal sikkerhet. Det er foreslått fire viktige resolusjoner som handler om hvordan vi kan komme oss nærmere en verden uten atomvåpen.
– Sånn det ser ut nå, kommer ikke Norge til å stemme ja til noen av de progressive resolusjonene for atomvåpennedrustning i FN. Heller ikke resolusjonen «Humanitære konsekvenser av atomvåpen» som mange andre land støtter, deriblant Sverige. Teksten i denne resolusjonen utgjør bærebjelken i det humanitære initiativet, og er den samme som Norge har stemt for en rekke ganger siden 2012, sier Bersaas.
Det var den rødgrønne regjeringen som arrangerte den første konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i 2013. Hele 128 stater deltok og programmet handlet om kortsiktige og langsiktige konsekvenser av atomvåpendetonasjoner for mennesker og miljø.
Konklusjonen var krystallklar: Brukes atomvåpen igjen, vil det ha uakseptable humanitære konsekvenser. Hverken hjelpeorganisasjoner eller statlig beredskap vil være i stand til å yte hjelp til de sårede.
– Det burde være en selvfølge at oppdaterte fakta om humanitære konsekvenser av atomvåpen skal ligge til grunn for den internasjonale atomvåpendebatten. Når Brende nå snur ryggen til det humanitære initiativet, gir han også et signal om at det humanitære perspektivet ikke er viktig, sier AUF-nestlederen.
På et møte i FNs førstekomite 21. oktober uttalte Sverige at resolusjonen «Humanitære konsekvenser av atomvåpen» utgjør et minimum for det humanitære perspektivet som alle stater burde kunne støtte.
Et av de andre resolusjonsforslagene er fremmet av Sør-Afrika og bygger på arven etter Mandela. I den står det at alle stater har en etisk forpliktelse til å beskytte sin befolkning og hverandre fra herjingene til en atomvåpendetonasjon, og den eneste måten statene kan oppfylle dette på er å få en slutt på atomvåpenepoken. Videre står det at alle stater har en etisk forpliktelse til å jobbe for at atomvåpen forbys og elimineres.
– Norge burde stå skulder til skulder med de statene som ønsker reell framgang for atomnedrustning og stemme for de fire resolusjonene som tar de humanitære konsekvensene av atomvåpen på alvor. Når det ikke skjer, er det viktig at Stortinget sier tydelig i fra til regjeringen at de er på ville veier, sier Bersaas.