Sjømatnæring

Sjømatnæringen har i generasjoner vært avgjørende for bosetting og verdiskapning langs kysten. Store havområder og en lang kyst har gitt Norge gode forutsetninger til å kunne bli en av verdens fremste sjømatnasjoner. Disse mulighetene innebærer også et stor ansvar. Ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning i egne kyst- og havområder og samtidig dele av vår kunnskap, og dermed bidra til god ressursforvaltning over hele verden. I mange tilfeller vil det også være god bistandspolitikk.

Fiskerinæringen har over tid gått fra å være en attåtnæring til å bli en kapitalkrevende næring som preges av stadig større aktører. Fisken i havet er fellesskapets eiendom og må forvaltes til det beste for nasjonen, samt fiskeriavhengige samfunn langs kysten. AUF er derfor negativ til en utvikling som fører til at kvotene samles på stadig færre hender. Denne utviklingen må begrenses, slik at næringer bidrar til sysselsetting og verdiskapning langs hele kysten. Skal vi lykkes i målet om å være verdens fremste sjømatnasjon må det være lønnsomhet i hele verdikjeden. Da er følgende faktorer avgjørende. Vi må ha aktive fiskere som eier og driver egne båter, og vi må ha en innovativ og lønnsom landindustri.

For å styrke rekrutteringen mener AUF at det må etableres bedre finansieringsordninger for at unge fiskere skal ha tilstrekkelig økonomi for å kunne investere i fartøy og kvoter. Antallet rekrutteringskvoter bør økes og hvert fylke bør ha et rekrutteringsfond som kan bidra til investering i fartøy.

Norge har tradisjon for å være råvareleverandør til verdensmarkedene. Dette gjelder også innen sjømat der det dessverre har gitt seg utslag i å tenke på kvantitet foran kvalitet, og økende strukturering ofte har vært svaret på svak lønnsomhet i næringen. AUF mener man må se på alternativer for å skape større lønnsomhet, herunder produktutvikling, merkevarebygging produktkvalitet, og større fokus på nisjeprodukter. I tillegg bør gjeldende regelverk gjennomgås for å se på om dagens lovgivning gir de nødvendige verktøy for beste incitamenter for å øke verdien i hele verdikjeden. AUF er tilfreds med at regjeringen Stoltenberg satte ned et offentlig utvalg ved nettopp dette som mandat. Derfor uttrykker AUF bekymring ovenfor uttalelsene fra fiskeriminister Aspaker som ser ut til å ha konkludert på viktige rammebetingelser før utvalget har levert sin innstilling.

AUF er også fornøyd med at salgslagene har fått større ansvar for å følge opp kvalitetskontrollen. For å sikre kvalitet til videre bearbeiding bør levering av fersk fisk prioriteres og det bør videre prioriteres teknologiutvikling innen fangstleddet. Levendefangst og -levering vil være et viktig bidrag både til å bedre kvaliteten men også til å sikre råstoffgrunnlaget til industrien. Det bør i tillegg innføres et tak på hvor mye fangst man kan levere på en gang.

Havbruksnæring har siden sin start på 70-tallet blitt en viktig eksportnæring som bidrar til fellesskapet, gjennom arbeidsplasser og verdiskapning. Det er likevel kommuner som ikke opplever gevinst av å tilrettelegge for havbruksnæringen. AUF ønsker at det skal innføres en egen arealavgift for havbruksnæring som skal gå direkte til vertskommunen som en kompensasjon.

AUF mener at potensialet for videre vekst må veies opp mot negative miljøhensyn. Det er derfor nødvendig å sette strenge krav til lus, rømming og sykdom før et selskap får tillatelse til å utvide virksomheten. Innovasjon og forskning innen havbruk må intensiveres for å sikre en miljømessig bærekraftig vekst. Spesielt forskning på lukkede anlegg må satses på, og det bør innføres tilskuddsordninger for at selskaper skal utprøve ny teknologi på sine anlegg.

Hvitfiskindustrien har flere år slitt med å få levert nok råstoff til helårlig produksjon, og har dermed slitt med å opprettholde sysselsettingen og lønnsomhet. Det er derfor viktig at de fabrikkene som driver med fordeling får nødvendig råstoff tilført for å oppnå høy og lønnsom nok produksjon. AUF mener at leveringsforpliktelsene må følges opp for å sørge for at fisken blir landet der hvor den var ment.

Norsk fisk konkurrerer i et internasjonalt marked der det høye norske kostnadnivået er en utfordring. Derfor er det avgjørende at man gjennom politisk styring ivaretar de komparative fortrinn vi har.

Sjømatnasjonen Norge må være kjent for kvalitet ute i Europa og verden, i tillegg til å være konkurransedyktig på pris. Fokuset på kvalitet må gjenspeiles på land så vell som til havs. I tillegg må produktdifferensiering og nye markeder satses på for å bidra til større lønnsomhet i alle ledd av norsk sjømatnæring.

AUF vil derfor:

  • Opprettholde Deltakerloven.
  • Styrke Fiskesalgslagsloven/Opprettholde Fiskesalgslagsloven.
  • Satse på rekrutering gjennom rekruteringskvoter og etableringsfond
  • Leveringsplikten skal overholdes
  • Legge til rette for større lønnsomhet i fiskerinæringen gjennom aktiv politisk styring
  • Innføre en arealavgift på havbruksnæring som tilfaller vertskommunen
  • Jobbe mot lus og rømming i oppdrettsnæringa
  • Satse på innovasjon og forskning i havbruksnæringen
  • Tilskudd til utprøvning av ny teknologi i havbruksnæringen.