Petroleumspolitikken

Av Norges samlede klimagassutslipp genereres over en fjerdedel fra utvinningen av olje og gass. Samtidig produseres det 20 ganger mer fossil enn fornybar energi. Dersom Norge skal være et land med en differensiert økonomi og dersom vi ønsker å opprettholde våre internasjonale klimaforpliktelser, er det på tide med en omstilling og utfasing av petroleumsindustrien, med mål om utfasing innen 2035. Dette betyr også at Lofoten, Vesterålen og Senja gis et varig vern for petroleumsvirksomhet. Dette må skje samtidig som ny, fornybar industri får bedre støtteordninger og oppstartsmidler. Stadig flere sårbare havområder er under press fra oljebransjen, og vi ser nå at områder opp mot Arktis og iskanten er med i konsesjonsrundene. AUF mener det er på tide å sette klima foran økonomiske hensyn, og dermed ikke dele ut flere konsesjoner på norsk sokkel, ei heller flere lete- og prøveboringstillatelser. AUF mener at TFO-ordningen må avskaffes.

Oljenæringen blir i dag subsidiert med mange milliarder kroner. De har en skatteordning, der staten dekker 78 % av kostnadene de har til letning, en risiko det ikke tas for landbasert industri. I tillegg får oljeselskaper avskrive sine verdier på halvparten av normal tid, samt at de har et eget særfradrag hvor store deler av driftsmidlene blir avskrevet. Disse ordningene gjør det kunstig lønnsomt å lete etter olje på store deler av sokkelen. Som en del av utfasingen av norsk oljeindustri, ønsker AUF å avvikle disse ordningene.

 

AUF vil:

  • At dagens subsidieordning til fossil energi avvikles, og at de fornybare næringene sikres gode subsidieordninger og rammevilkår.
  • At næringer som driver med fossil industri avvikles, noe som betyr at nye områder ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet, og opprettelse av nye gasskraftverk må stanses, herunder et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

For mer informasjon, se uttalelser vedtatt på AUFLM16 og Klima- og miljøprogrammet fra 2014.