Norge må ta ansvar

AUF krever at det bevilges tre milliarder kroner i ekstra bistand til Syria og nabolandene. Samtidig må Norge bidra til en bindende, felles europeisk løsning for hjelp og bosetting av de flyktningene som kommer, og stoppe retur av syriske flyktninger til land som allerede har tatt imot flere enn de har kapasitet til.

Mani Hussaini

– Vi er nå vitne til en ekstraordinær krise, noe som krever ekstraordinære tiltak. Derfor må vi ha flere tanker i hodet på en gang, vi må både hjelpe i nærområdene, i Europa og ta imot dem som kommer hit til Norge på en god måte, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Over elleve millioner mennesker har måttet forlate hjemmene sine på grunn av den syriske borgerkrigen. Fire millioner av disse har flyktet fra Syria og befinner seg nå i nabolandene eller i Europa.

– De som er igjen i Syria lever i konstant utrygghet og under grusomme forhold. Sivile blir voldtatt, torturert og drept, boligområder og infrastruktur er ødelagt, sier Hussaini.

Bistand

Både i Syria og nabolandene er behovet for mer humanitær hjelp ekstremt stort. AUF stiller seg derfor bak kravet fra en rekke hjelpeorganisasjoner om å bevilge tre milliarder kroner til Syria og landene rundt i neste års statsbudsjett.

– Økningen i bistanden til nabolandene framover må hentes utenfor bistandsbudsjettet, det er galt å ta penger fra mennesker i nød andre steder i verden for å finansiere den ekstra satsingen i og rundt Syria, påpeker Hussaini.

AUFs sentralstyre har vedtatt en uttalelse som peker på hvordan Norge kan bidra til å avhjelpe den stadig eskalerende flyktningkrisen. Les uttalelsen i sin helhet her:

Uttalelse fra AUFs sentralstyre om Syria og flyktningkrisen

Krisen i Europa

Hver eneste dag legger tusenvis av flyktninger ut på en livsfarlig ferd over Middelhavet. Antallet som ikke lykkes, men drukner på veien er større enn vi kan fatte. De som kommer seg over møter en ny kaotisk situasjon i Sør- og Øst-Europa, fordi landene i Europas yttergrense allerede tar imot langt flere asylsøkere enn oss og derfor kan tilby svært dårlige forhold.

– AUF mener Norge nå må gjøre det samme som Tyskland, nemlig å bestemme seg for ikke å sende syriske asylsøkere tilbake til det første landet de kommer til. Dette er en mulighet som finnes i det nåværende Dublin-regelverket, sier Hussaini.

Norges ansvar

Stadig flere kommer til Norge for å søke asyl, og kapasiteten på asylmottakene er presset. Derfor er det viktig at flere med innvilget asyl bosettes i kommuner. Dette er en nasjonal oppgave, som krever godt samarbeid mellom nasjonale myndigheter og lokale politikere.

– Arbeiderpartiets representanter i kommunestyrer over hele landet må vise handlekraft og bidra til at sin kommune tar del i den nasjonale dugnaden for flyktningene, sier Hussaini.

Mottaksapparatet helhetlig må også styrkes i møte med denne økte pågangen slik at Norge blir bedre rustet til å ta imot flere flyktninger. En slik styrking forutsetter mer penger, men AUF krever at dette er friske penger.

I onsdagens utgave av Klassekampen kom det frem at regjeringen har tatt 227 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til tiltak i Norge, blant annet til å styrke barnevernet og politiet.

– Det betyr at det blir mindre penger til viktige prosjekter andre steder i verden, og det mener vi er galt. Vi kan ikke ta penger fra mennesker i nød for å håndtere flyktningkrisen. Det blir å sette utsatte grupper opp mot hverandre, noe vi ikke kan akseptere. Krisehjelpen må komme i tillegg til andre bevilgninger, for eksempel i stedet for skattelette til de rikeste, sier AUF-leder Mani Hussaini.

 

 

 

Bli medlem i AUF