Mål for en bærekraftig framtid

– De nye bærekraftsmålene legger grunnlaget for en utviklingspolitikk for framtida, men det krever at Norge tar ansvar og lar politikken reflektere dette, sier nestleder og internasjonalt ansvarlig i AUF, Emilie Bersaas.

Foto av Kristoffer Klunk

Fredag vedtok generalforsamlingen i FN «Bærekraftsmålene», som skal erstatte tusenårsmålene som strategi for utvikling. Emilie Bersaas trekker frem målene for reduksjon av sult og fattigdom, for utryddelsen av hiv/aids og likestilling som viktige mål hvor verden har fått til mye de siste årene, men ser også noen utfordringer.

– Tusenårsmålene har vært veldig viktige. De har vært med på å sette agendaen for internasjonalt utviklingsarbeid, og ført til gode resultater. Utfordringen har vært at de i hovedsak gjelder for utviklingsland. Med dagens situasjon – særlig med tanke på klima – trenger vi en global dugnad, og det er viktig at vi som industrialiserte land også bidrar.

Ulikhet og fred

Bærekraftsmålene skrur både opp ambisjonene fra tusenårsmålene, og introduserer nye mål som skal ruste verden til de utfordringene vi står overfor. Nå skal sult og fattigdom ikke bare reduseres, men utryddes helt. Videre anerkjenner bærekraftsmålene ulikhet som et stort hinder for utvikling. Bersaas mener utjevning av ulikhet er avgjørende.

– Når en rik elite kontrollerer fellesskapets ressurser, hindres utvikling. Økonomisk vekst må komme alle til gode, men i dag ser vi at ulikheten i verden øker. De nye målene legger opp til en økt satsing på utjevning av ulikhet, men hvis vi skal lykkes forutsetter det politisk handlingsvilje.

Ett av de nye målene er kontroversielt og har blitt møtt med kritikk; Mål 16, som går på fred- og institusjonsbygging og rettferdighet. Kritikerne mener dette er et mål som ikke hører hjemme blant utviklingsmålene, noe Bersaas er uenig i.

Globus1– Fokuset på reduksjon av krig og konflikt har vært omdiskutert, men jeg mener det er en viktig og riktig prioritering i dagens situasjon. Verden vi lever i trues stadig av krig og konflikt, og det er det største hinderet for utvikling. Derfor må det tas med i de langsiktige målene.

Feministisk utenrikspolitikk

Fokuset på likestilling er også forsterket i bærekraftsmålene, og det synes AUF-nestlederen er bra.  Hun nevner manglende måloppnåelse på kvinnehelse, mor/barn-problematikk og rett til lik lønn som eksempler på at man trenger et slikt likestillingsløft.

– Vi vet at ulikhet slår kraftigst ut på kvinner, og de fleste steder i verden er likestilling fortsatt et stort problem. Det vi trenger er en feministisk utenrikspolitikk som anerkjenner at virkeligheten er at kvinner blir nedprioritert, og som legger opp politikken etter det. Dette legger bærekraftsmålene opp til, og jeg forventer at vi vil se at dette reflekteres i både Norge og andre lands innsats for utvikling, sier Bersaas

Miljø er utfordringen

Noe av det viktigste med bærekraftsmålene er at miljø får en større plass – hele fire mål har direkte med klima og miljø å gjøre. I tillegg er miljø og klima gjennomgående i undermålsetningene i hvert av målene.

– Det er veldig bra at klima og miljø har fått en stor plass, men samtidig er det viktig at dette ikke blir en hvilepute for klimapolitikken. Skal vi ta klimaproblemene på alvor og ha sjanse til å nå togradersmålet, må vi overoppfylle disse målsetningene, sier Bersaas.

Krever at Norge følger opp

Hun mener målene er gode og viktige verktøy for å få til god utviklingspolitikk, men krever at politikerne tar arbeidet med målene på alvor:

– Bærekraftsmålene legger til rette for at vi får en bærekraftig utvikling, men det krever at det også må komme en politisk prioritering i kjølvannet av målene. Det vi har sett er at regjeringen kutter i bistandsmidler, og at disse kuttene særlig rammer ulikhets- og klimaarbeidet.

– Det kan vi ikke ha noe av, og vi i AUF krever at regjeringen viser at de tar bistands- og klimapolitikken på alvor. Hvis ikke kan vi bare skrote alle målene og legge ned FN, og det tror jeg ikke regjeringen ønsker, avslutter Bersaas.

 

Bli medlem i AUF